Hvordan tverrfaglighet løser morgendagens problemer i dag

Alle kan løse problemer fra sitt felt - det er en naturlig konsekvens av å ha trådt inn i feltet. Men feltene er gamle og etablerte, og de mest sentrale problemene har allerede enten blitt (1) løst eller (2) definert og oppmålt. Tverrfagligheten åpner dørene for å la oss se samme sak fra nye vinkler, og oppdage nye måter å angripe de eksisterende problemene, og nye måter å definere problemer innad i feltet.

Når man sturer og går i sitt eget felt og sysler med de dertil relevante problemstillinger finnes det et ganske naturlig tak for både (1) hvor mye man kan oppnå, og (2) hvor bredt man forsøker å ta sitke på å oppnå ting overhode. En informatiker vil se på hvilke problemer som kan løses i KI i lys av det han vet om teknologien og dens medhørende begrensninger. Noen med bakgrunn i humaniora vil se på de eksisternde effektene av KI og søke etter problemestillinger hvor en lignende effekt ville kunne ha vært gunstig.

Dette synet på muligheter er gunstig. Å se etter muligheter snarere enn begrensninger åpner portaler inn i en ny verden hvor alskens eksisterende problmer kan gyves løs på med disse nye perspektivene. Av denne grunn burde man ta sikte på å få inn tverrfaglighet som et sentral moment i domenespesifikke studieprogrammer.

Videre er det ingen grunn til hvorfor denne iveren for tverrfaglighet skulle burde la seg begrense til kun Norges rike. Hele Europa består av dyktige aktører i sine felter, som sysler med sine problemstillinger. De samme fruktene vi kan høste fra å utøve tverrfaglighet innad i universitetet, kan vi høste - kanskje til og med i enda større grad - fra å øke bredden og mangfoldet på folkene vi samarbeider med.

Tverrfaglig samarbeid er ikke bare gunstig for de vitenskapelige feltene som helhet, men det kan også være gunstig for individer hva gjelder individuelt aktørskap. Det er ikke til å stikke under en stol at de forskjellige vitenskapelige feltene varierer både i (1) aktualitet, (2) prestisje, og (3) popularitet. Med et tverrfaglig perspektiv der alle fagfelts innspill verdsettes, kan alle ta del i gildet og bidra til det brede ordskiftet. At man verdsettes og får være med kan bidra med positive effekter for aktørenes syn på seg selv og sitt felt, som igjen kan gagne deres miljø, som så vil gagne miljøet de fikk ta del i - hvilket gir opphav til en tverrfaglighetenes positiv tilbakemeldingsløkke.

Til slutt kan vi peke på de bredere gevinstene ved tettere intra-europeisk samarbeid slik som til dømes tettere integrasjon med være med-europeeres land. Det finnes teories som skal ha det til at stater nærmest er som personer å regne i sin egen rett, men man kan også se på det som at en stat bare er en samling av mennesker som handler i fellesskap med hverandre. Og jo tettere bånd det finnes mellom personene i forskjellige land, jo lettere kan man se for seg at det blir for landene deres å samarbeide all den tid statene er demokratiske, og landestyrene gjenspeiler folkets vilje.